Vi befinner oss på historisk grunn!

Det har vært bosetning på Bryhni siden år 200 før vår tidsregning. Da lå det en ”ur-gård” eller ”opphavsgård” her. Det var en bosetnings-form som oppsto da vi begynte å foredle jorda og ble bofaste, etter at vi som jegere og fangstmenn flyttet etter viltet.

Cirka år 200 ble gården Bryhni etablert, navnet er fra et gotisk språk og betyr: En åpen, frodig slette som ligger på et høydedrag. Det ligger også i navnet at det er vann i nærheten.

Gården har vært ”navnegard” siden 1100, dvs. nedtegnet på kart.

Den første brukeren vi kjenner ved navn, het Albrigt Bryhni. Han kom hit i 1575 og fikk gården i gave av Kong Fredrik 2. for sin innsats under den nordiske 7-årskrigen.

Det var opprinnelig fire Bryhnigarder, med Bryhni Søndre som den største.

I 1754 overtok Løytnant Asbjørn Luccasen Wahl gården. Han hadde som utgangspunkt en sen-middelaldergård og bygde den ut slik vi i hovedtrekkene kjenner den i dag. Både hovedhus og kårbolig skriver seg tilbake til 1754-1756.

I 1887 overtok Johan Bryhni gården. Han bygget inngangsparti og en vinterhage i sveitserstil og sørget for at det kom strøm til gården cirka 1915. Jugendlampene på salen og i finstuene var det han som skaffet til veie.

Dagens vertskap kom til gården i 2005 og har utført et omfattende restaureringsarbeid, som førte til tildeling av ”Olavsrosa” fra Norsk kulturarv i 2011, som de eneste i Stange kommune.

Vert og arkitekt Stein Harald Bystad forteller gjerne om gårdens historie med tilhørende illustrasjoner etter ønske fra gjestene.